De Fatale Feilvurderingene

Det er to konflikterende teorier vedrørende årsaken til ulykken. Den første ble publisert i august -86 og plasserte skylden utelukkende på operatørene. Disse hevdet at menneskelig feil var årsaken. Den andre teorien som ble introdusert i -91, plasserer skylden på konstruksjonsfeil i selve strukturen, og i kontrollstavene særlig.

Begge teorier ble hardnakket hevdet av forskjellige interessegrupper, og særlig reaktordesignerne, kraftverk personellet og regjeringen. Uavhengige eksperter heller nå til den oppfatning at ingen av disse ovennevnte teorier er fullstendig korrekte.

Andre viktige faktorer er at operatørene ikke hadde blitt informert om viktige problemer med reaktoren. I følge en av dem, Anatoliy Dyatlov, var designerne klar over at reaktoren var farlig, men skjulte med fullt overlegg denne informasjonen. I tillegg til dette, var de fleste operatører først og fremst trent i ikke-RBMK. For eksempel: Direktør V.P. Bryukhanov, hadde trening fra kull-kraftverk. Hans sjefsingeniør, Nikolai Formin kom også fra et konvensjonelt kraftverk. Anatolij Dyatlov selv, som var sjefsingeniør i reaktorene 3 og 4, hadde kun "litt erfaring med små atomreaktorer. Nærmere bestemt små versjoner av VVER rekatorer, som var designert for den sovjetiske ubåtmarinen.

Reaktoren fikk farlig høyt nivå med dampbobler fra reaktorens kjølevann. Dette førte til at reaksjonen inni kjernen satt fart. Dette førte til en press-reaksjon og ingen intervensjon ble satt i verk for å dempe reaksjonen. Vondt ble verre av at mengden med damp ikke ble dempet av andre faktorer, hvilket gjorde reaktoren ustabil og farlig.

Det faktum at reaktoren ble farlig når den gikk på sparebluss var ukjent for operatørene.

En enda farligere faktor ved reaktoren, var kontrollstavenes design. I et atomkraftverk, bruker man kontrollstaver for å bremse opp kjernereaksjonen. Men i en RBMK reaktor, er stavene spisse i endene, og de er også laget av grafitt. Forlengelsene av stavspissene er hule og fylt med vann, og balansen i kontrollstaven - det virkelig funksjonelle området - absorberer nøytronene og bremser derfor opp reaksjonen.

I de første få sekundene når kontrollstaver med dette design blir satt inn i reaktoren, ble kjølevann feilplassert av grafitt-endene på stavene. Kjølevannet - som absorberer nøytron - ble derfor erstattet med grafitt. Som modererer nøytron. Dette er et materiale som muliggjør reaksjon, snarere enn å bremse reaksjonen ned.

I løpet av de første sekundene med kontrollstavaktivering, økte stavene reaktorens aktivitet.

Den ønskede effekt var å dempe reaksjonen.

Dette var en effekt som operatørene ikke var klar over.

I tillegg var operatørene uforsiktige og gikk på akkord med fastsatte prosedyrer. Delvis fordi de ikke var klar over reaktorens feilaktige design, men flere proseyre-uregelmessigheter bidro til ulykken. Èn av disse var utilstrekkelig kommunikasjon mellom sikkerhetsfolkene og operatørene som hadde ansvaret for eksperimentet som ble utført denne natten.

Det er særs viktig å få med seg at mange av reaktorens sikkerhetssystemer ble avslått denne natten. Dette er generelt forbudt og nedfelt i anleggets publiserte tekniske retningslinjer.

I følge en offentlig gransksningskommisjons rapport publisert i august 1986, fjernet operatørene minst 204 kontrollstaver fra reaktorkjernen, (av totalt 211 for denne reaktormodellen), og lot 7 være. De samme retningslinjene (over), forbyr operasjon av RMBK med færre enn 15 staver plassert i kjernen.